Året det var så glatt

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

Det året det var så glatt var et år for svært lenge siden, og varte ekstra lenge siden det var så glatt at man skled av kalenderen lenge før man kom til et nytt år. I tillegg til dette så vart klokken ofte stilt tilbake gjerne flere ganger i døgnet. Grunnen til dette var at det simpelthen var så mye is at det var plent umulig å få folk uten piggsko til å stille klokken helt rett.

Skisporten slet virkelig dette året fordi det vart så bakglatt.
Også bilistene slet.
Trappene var ekstra glatte dette meget spesielle året.
Dette er kanskje det mest forbløffende bildet som viser hvor glatt dette kunne være. Vannet i glasset vart helt glatt etter at man plasserte det i en fryseboks
Å sykle dette året var plent umulig.

Norge tapte det meste innen alle skisport-grener dette året, fordi det vart så bakglatt at...

Det var forresten dette året at uttrykket 'alt var bedre før' så dagens lys. En myte forteller at noe av grunnen til dette var at Lånekassen hadde en svært vrang periode i det året det var så glatt og nektet så godt som alle lån, bortsett fra visse familiemedlemmer med uvanlige glattbarbere haker. Kort sagt, Det året det var så glatt ble ikke støttet av Lånekassen, fordi kassen frøs til og ble full av is. Det var da begrepet 'å fryse lånet' vart til.

En meget spesiell ting som skjedde det året det var så glatt var at MacGyver skled og snubla og brakk nesa. Heldigvis hadde han med seg en tomat slik at han fikk laget seg en tidsmaskin, dro så tilbake i tide og stoppet seg selv i å skli over ende på grunn av all denne glattheten. Tomaten vites det ingenting om, men den skled sikkert helt vekk i fryseboksen. Det var altfor glatt til at han fikk brukt lommekniven sin da dette skjedde.

De eneste som klarte seg rimelig bra dette glatte året var vestlendingene og sauene deres, fordi de var vel vant til å ferdes i glatte isbakker. Da is-tiden var over i det neste året, og det enda det neste året, ja da skled vestlendingene og sauene fullstendig overende.

Glatte tilstander[rediger]

Dette året var det simpelthen så glatt at folk og fe skled i ett sett. Øystein Sunde skildrer dette i sin sang:

Det var Det året det var så glatt
Da var det is-spiseplikt på Briskebytrikken
Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt
Og spiste jordbæris og snubla mens jeg skled
Japp, spiste jordbæris og snubla mens jeg skled

Dette viser hvilke kaotiske tilstander som rådet. De ble mellom annet sagt at det ble et sabla rot i denne Briskebytrikken med masse jordbæris oppetter veggene, noe som det snakkes om den dag i dag.

Hvor glatt var det?[rediger]

Glattheten dette året kan best sammenlignes med det store isbakke-slaget i 1912. Isbakken dette dreide seg om hadde en helling på bare 5 grader i forhold til horisonten. Men det som er det mest oppsiktsvekkende er at selv horisonten ikke var tilstrekkelig sandet og strødd dette året det var så glatt. Dette ble stadfestet av daværende isolog Dr.Kjettinghaugen (f.23.6.1909 d.24.07.19010) som hevdet at ingenting gikk som på skøyter dette svært glatte året. Han hadde helt rett. Men han selv var ikke helt rett.

I den senere tid så finnes det bevis på at selv havet hadde glatte isbakker selv i smult isvann. Dette ble kalt ishavsvann [Trenger ikke referanser; ellers takk!]

Hvorfor dette året ble så glatt[rediger]

Etter mange år med flate og bratte tilstander, innså mange at det kunne komme tider som kunne bli ganske glatte. Glattheten tiltok først i USA i en periode med masse islagte vann, der det var både vann og is. Dette spredte seg utover i verden, og man snakket om at det ville bli glatte tider i lange istider.

Dette førte til en rekke merkverdige glatte tilstander, slik som at det skjeve tårn i byen Pisa i Italia skled overende, for plutselig å bli helt rett og frøs til! Da glatthets-tiden var omme, skled det heldigvis over på siden igjen og vart skjevt, og isen tinte.

Mens året var på det glatteste, vart trivielle ting nesten plent umulig å gjøre. Det å knytte piggsko og å stryke slips, samt å gå på utedo ble til en real utfordring. Dette førte til at det vart opprettet en såkalt ekspertgruppe med piggsko og skøyter som skulle ta seg av slike ting for å hjelpe den glattskodde befolkningen på beste måte. Denne gruppen ble en real fiasko, da de likevel ikke greide å stå skikkelig oppreist på grunn av all denne isen dette året. De skled overende alle som èn.

I Oslo ble det innført forbud mot å ferdes uten piggsko. I Danmark som fra før var veldig flatt og bratt, ble det nå helt glatt, og dette førte til store utfordringer for de som bodde der. Folket snubla mens de skled og frøs, samtidig som de hoppa mens de satt og skled bortover blanke isen. Folka lo seg skakke, mens de satt på skrå og skled oppover tilsides.

Byggverk oppført i Det året det var så glatt[rediger]

I det store og hele det å oppføre byggverk på denne tiden var nesten helt utenkelig. Alt vart isete og forferdelig glatt. Likevel valgte noen å fortsette byggeaktiviteten. Byggverk som ble oppført kan nevnes:

  • Ishuset i Saudi Arabia
  • Vikingeskipet i Hamar
  • Ishavskatedralen i Tromsø
  • Holmenkollen (her vart det virkelig glatt)

Utgifter til vedlikehold av bygninger gikk glatt rett i været fordi det var så isete, og malingen måtte stadig måtte fryses fast på de svært glatte veggene, og man måtte fryse fast alle husene til isen. Det gikk med veldig mange frysebokser til dette.

Men etter at glatthets-tiden var omme så brattet og flatet det til noe voldsomt ut i de neste årene, året det var så bratt og året det var så flatt da det meste vart helt bratt og flatt.