Breddegrad

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

Breddegrad er et delvis misvisende navn, da den hverken er bred eller bare en grad. Breddegraden går rundt Jorden i øst-vest-retning, og går parallelt med ekvator. Egentlig er ekvator også en breddegrad, den er bare tykkere så den sitter samme sted hele tiden.

Breddegraden er så tynn at den kan lage dype merker i jordskorpen. En gang i mellom har breddegradene krympet, og etterlatt deg dype hakk i Jorden. Dette kan vi i dag se som daler hvis man leter godt nok. De fleste av disse dalene er imidlertid plassert under havets overflate. Norskerennen er et eksempel på en av disse dalene.

I gamle dager var breddegradene laget av flere lag spunnet bomullsgarn, som så ble rullet ut i terrenget. Dette var vanligvis kvinnearbeid, hvis man ser bort fra selve produksjonen av bomullen som var negerarbeid. Etter perioder med masse regn og vårbløyte synes noen av kvinnene at breddegradene kunne ha godt av en ordentlig vårrengjøring, og satte i gang med å vaske dem. Det skulle de ikke ha gjort... Breddegradene krympet nemlig i vask! Etter at breddegradene hadde strammet seg om Jorden ble det faktisk mulig å se forskjell på de enkelte breddegradene, da de som ble vasket ved høy temperatur krympet mere enn de som ble vasket ved lavere temperatur. Den dag i dag kan vi se at f.eks. 80 grader er vesentlig kortere enn 30-graders breddegraden.

Hvis man ser en breddegrad ute i naturen skal man bestemme seg for om man vil over eller under dersom man vil passere den. Det kan skjeldent lønne seg å bare bølge den for å finne et hull der man kan snike seg gjennom! Enkelte steder er det satt opp advarsler, så som der breddegraden går i halshøyde eller der de krysser motorveien.

Ofte blir flere breddegrader samlet sammen og løftet opp fra terrenget for å bedre fremkommeligheten. Dette betyr at en del av den nødvendigvis må gå under Jorden for at breddegraden ikke skal bli strukket for langt. Blir breddegraden strukket hardt nok, blir den det man kaller "høyspent". Da skal man passe på så man ikke står i veien hvis den ryker. Disse blir ofte hengt opp i høye stålmaster, og disse stålmastene er så plassert i områder med få mennesker. Fjellet er et godt sted for sånne master, det har man i nyere tid satt opp en hel del, der er det jo så god plass.

En liten oppfordring til sist: Vær så snill å ikke flytt en breddegrad hvis du finner en ute i naturen! Den har sannsynligvis ligget samme sted lenge, og folk har vendt seg til den. Eneste unntaket til denne oppfordringen er dersom man kjører på en breddegrad ute i sjøen. Her er det da kutyme å feste små vekter på breddegraden så den ikke er til hinder for skipstrafikken eller fiske og havbruksnæringene.