Festning

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Arkeologiske funn fra Halsstein bygdeborg i Levanger i Nord-Trøndelag stilt opp utenfor Levanger lensmannskontor

Festning er sammensatt av to ledd: fest og ning. En festning er med andre ord en bygning hvor man avholder fester, og denne bygningstradisjonen har sine aner tilbake til forhistorien. En festning er nært beslektet med en borg. Festene hadde en lei tendens til å ta av i gamle dager, og derfor måtte man ha tykke murer og tårn. Dette var for å holde bråk inne, man hadde jo naboer da også. I tillegg var det for å holde folk unna. En tredje funksjon var ganske enkelt å forhindre at hele festen skulle gå til himmels. I forhistorien fikk man etter hvert svært dårlig erfaring med fester og åpen ild. Dette kan man for eksempel se spor etter på Halsstein bygdeborg i Levanger i Nord-Trøndelag. På bygdeborgen har arkeologene funnet spor etter flere branner. Dette skyldes at man drakk seg full, og av ulike årsaker kom i skade for å sette fyr på bygdeborgen. Ofte skyldtes dette røyking i senga. Midt i bygdeborgen fant man en hustuft med et kraftig brannlag, man fant også restene av et overopphetet hjemmebrentsapparat.

Etter hvert som man forsto at trefestninger var en dårlig deal, begynte man med steinborger, som var forløperne til senere festninger (I Sarpsborg er det ennå populært med borg). Dette skyldes at man i middelalderen ikke bare likte å røyke på senga (som for øvrig svært ofte var av halm, med andre ord en svært uheldig kombo), men også at man likte å svinge seg i lysekroner, ha utuktig omgang med jomfruer og drager (noe som i tidligere tider ofte førte til naboklager), og høylytte deklamasjoner av groviser og nyheter om kriger på kontinentet (groviser ble ofte foretrukket av konger, ettersom de fleste krigene på denne tiden førte til B-filmer med Mel Gibson i hovedrollen). Man moret seg også med hoffnarrer, og en svært populær hoffnarr var Terje Tysland.

Hånden til Christian IV på Christiania Torv i Oslo.

Etter hvert som fyrverkeri og eksplosiver ble populært i Europa (dette var gjerne for å skyte på klagende naboer med kanon), begynte det å bli et problem at borgene (og borgerne) gikk til himmels. Dette skjedde blant annet med Akershus festning den 28. februar i 1648, da kong Christian IV skulle ned i vinkjelleren. Det var svært mørkt i kjelleren på Akershus festning på denne tiden, for man hadde glemt å betale strømregningen. Derfor måtte Christian V ta med seg en brennende fakkel. Dessverre tok han feil av vinkjelleren og kruttkjelleren. Akershus festning gikk til himmels og etterlot seg et stort svartsvidd krater som senere fikk navnet Christiansand (nå Kristiansand). Endelsen sand i Kristiansand er en moderne forvanskning av "sund", og kommer av at Christian IV "gikk sund", dvs gikk i stykker. Må dog ikke forveksles med Kristiansund. Den 28. februar 1648 var tilfeldigvis også Christian IVs dødsdag. Etter eksplosjonen ble Akershus festning flyttet til Oslo sentrum, hvor man hadde en stor tomt til salgs like ved rådhusplassen. Christian IV var ganske feit på denne tiden, og derfor temmelig mye større enn folk flest på denne tiden, som bodde i små hus. I eksplosjonen ble Christian IVs høyre hånd revet av, og slynget hele veien til Christiania Torv, hvor den boret seg ned i bakken og ble stående helt til den ble til stein. Siden gadd ingen å fjerne den, og der står den jaggu ennå.

Utover 1600- og 1700-tallet ble det populært med skanser, derav Skansen i Stockholm. En slik skanse var Skånes skanse i Levanger, hvor man fortsatte den stolte tradisjonen fra Halsstein bygdeborg. I 1648 skulle den festglade tyskeren oberst Benedict "Goggen" Kress more seg med en saluttkanon, med det resultat at han kvestet et helt kompani, og drepte et annet. Det viste seg at det var en skarpladd kanon, og etter dette er samtlige kanoner som ikke er saluttkanoner merket med "Ei saa peittää" som betyr "dette er ikke en saluttkanon". Ei saa peittää er også å finne på ovner i de fleste norske hjem, og dette skyldes at en ovn rett og slett ikke er en saluttkanon. Fra skanse har man fått uttrykket "å bli drevet fra skanse til skanse" som betyr at man går fra fest til fest fordi man vil ha mer sprit og kvinnfolk.

I moderne tid har bunkeren i stor grad tatt over for de gamle festningene. Tyskerne var svært glade i å feste, og bunkere var de flinke til å bygge. Planen var å bygge bunkere over hele Norge sånn at man kunne holde masse fester. Derav begrepet "Festung Norwegen". Det gikk imidlertid alvorlig galt da Josef Terboven skulle ta seg en fest i bunkeren sin på Skaugum den 8. mai 1945. Terboven trodde krigen var vunnet, og skulle feire dette med en pjolter og en overdimensjonert kinaputt, også kjent som dynamitt. Terboven ble aldri helt seg selv etter dette, man kan vel si at han ikke lenger var en hel person etterpå. Men naboene klaget ikke på festbråk. På 70-tallet var det en populær fritidssyssel blant ungdom å lese gamle nummer av Cocktail og Aktuell Rapport med gjenklistrede sider i borettslagets bomberom.

Galleri[rediger]