George Garret og Saddam the Kid

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
"George Garret og Saddam the Kid" - den mest suksessrike filmproduksjonen! Tre deler, som forandret verden!
IRAKTOWN
George Garret og Saddam the Kid - Del 1
USA; 1991
TOMBSTONE STRIKES BACK
George Garret og Saddam the Kid - Del 2
USA; 2001-2003
THE RETURN OF THE KIDDIE
George Garret og Saddam the Kid - Del 3
USA; 2004-2007

Cast[rediger]

Regissøren av disse tre intrykksfulle filmene er den velkjente amerikanske superstaren Michael Moore. Produsent: George Lucas, han som også oppfant Star Wars. Handlingen ble filmet i vesten av De forente Stater i Oregon. Faktisk ble filmene tatt opp i forskjellige spøkelsesbyer i den ville vesten. Allene Tombstone har blitt originalt rekonstruert.

Hovedroller: Spillt av: Biroller: spillt av:
Marshal George Garret John Wayne Gerhardt Dalton Robert De Niro
Marshal George W. Garret Kiefer Sutherland Silvio Dalton Johnny Depp
Saddam the Kid John Malkovich Jaques Dalton Tom Cruise
Buffalo Blair Cody Al Pacino José María Dalton Udo Kier
Condolizzity Jane Jennifer Lopez Gamla enke Europa Marlene Dietrich
Docsamma Bin Ladiday Jean Reno Old Schwarzkopf Arnold Schwarzenegger
Marshal Barack Earp Will Smith Horen Persia Monica Lewinsky

Handling av de tre filmene og de første reaksjonene[rediger]

Film.png
IRAKTOWN
[rediger]

Iraktown er en liten ukjent nerdet bygd i det vilde vesten, i Oregon. Der finnes en hovedgate og et vegkryss, hvor det ligger noen vindskjeve hus. Viktige bygninger er bare posthuset, smien (hvor de gjøre i stand hestevognene og produserer moderne våpen teknologi) og selvfølgelig kultursentrumet av Iraktown, saloonen Baghdad. Grunnlegger av Iraktown er den gamle enke Europa som sitter på sine gamle dager mest på sin veranda i en koselig gyngestol.

John Wayne er George Garret!

For noen år siden finnes det også den verste revolverhelten i hele vesten i Iraktown, den berømte Saddam the Kid. Han har overfallt banken av Iraktown 27 ganger, ødelagt saloonen 20 ganger, han jukser alltid ved pokerspillet, han voldtok den fine horen Persia for sju år siden og i nabobygden Kurdistown har han drept hundrevis av hjelpeløse cowboys, cowgirls og mange små barn med en gasspistol. Navnet the Kid fikk Saddam fordi hans yndlingsrett er kokte små kurdiske barn med ostebrød.
For å ordne dette kaoset kommer det nå den snille marshal George Garret til Iraktown. Garret er en berømt helt som er velkjent mellom Albuquerque og Denver, mellom Dodge City og Wichita og mellom Salt Lake City og Orange County. Hans lidenskap er å bringe forbrytere fra Missouri, Kansas og Oregon til domstolen og til galgen.
Garret rir på en stolt hest gjennnom bildet undermalt med melankoliske musikk (selvfølgelig med musikken av Ennio Morricone i bakgrunnen), hans sal glitrer i middagssola og de to 45er magnum pistolene henger kult ved beltet.

En presisjonskameramann med et laser-kamera - film teknikk av den 21te århundre.

Hele filmen er en klassisk western. Det finnes en fulstendig strak handling til den nødvendige showdownen til slutten. Saddam the Kids mange hjelperævhøler stormer den strategisk viktige utmarken hos farmen Kuwell. Den gammel farmeren Kuwell flykter seg i en nabobygd og kaller marshallen til hjelpe. Han kommer straks med hjelpesheriffene sine: Hjelpesheriff Old Schwarzkopf dreper i en veldig spennende massaker i utmarken hele gruppen hjelperævhøler. Bare anthagonisten Saddam the Kid flykter fra den blyluften hjem til den sikre saloonen Baghdad. Enken Europa kommenterer distansert framgangen fra den sikre verandaen. Merkeligvis kommenterer hun bare hver andre scene, spesielt scenene som er unødvendig brutale. Noen av brødrene Dalton griper inn i handlingen og skyter fra en sikker distanse.
Men til slutten av filmen har regissøren en stor overraskelse til tilskuerene: Showdownen av de to motstander ble kuttet ut! Isteden for det Marshalen brenner ned smien og ved et bål forklarer han brødrene Dalton at Saddamen er ikke farlig for verden lengre. I sluttscenen forlater Marshalen Iraktown på ryggen av sin hest og rider til solnedgangen - igjen perfekt inscenert med musikken av Ennio Morricone.

Resepsjon av den første delen[rediger]

Allrede i åpningsuka ble filmen kritisert av store deler av mediene. Halvparten av kritikerne betegnet filmen som en fulstendig åpenbaring. Spesielt den åpne slutten, og at det manglet showdownen som en triumf av det gode, fikk mye positiv kritikk. Men den andre halvparten kritiserte den unødvendige volden. Logiken "bare en død uvenn er en god uvenn" som dominerer filmen er for lite etterspurt. Men ikke desto mindre hadde filmen en stor kommersiell suksess og uansett den negative kritikken begjærte folket en fortsettelse. Det tok noen år - men den kom:

Film.png
TOMBSTONE STRIKES BACK
[rediger]

Den vonde skurken Docsamma Bin Ladyday brenner neder kirken av Tombstone til grunnmurene: Røyken kan sees hele veien til Wyoming.
Fort Guantanamo - ren og koselig, en drøm for skurkene!

Uten kunngjøring kom den andre delen til kinoer den ellevte september 2001. En sensasjon - verken kritikerne eller publikumet hadde blitt informert på forhånd. Også handlingen av den andre delen var på ingen måte en fortsettelse av den første delen - og dessuten samtidig fullstendig utypisk for en westernfilm: I den første scenen ser den overrumplede tilskuer to høye bygninger som brenner - et motiv som den kyndige kinobesøker vanligvis kjenner fra sluttscenene av en western film.
Den nye skurken er den nesten ukjente og fulstendig ubarberte Docsamma Bin Ladiday. Han og hans hjelpeskurker har overfallt den velkjente bygden "Tombstone" og tennt på både Tombstones kirke og rådhus. For å få til det brukte de to brennede hestevogn med dynamitt som ukjente frivillige kjørte inn i bygningene i rasende fart. De to bygninger fallt sammen etter hverandre og røyken kunne sees hele vegen til Wyoming. Det følger en imponerende begravelse hvor the great Bette Midler singer en kitschsvømmende versjon av Wind beneath my wings. Nå kommer den unge, nye helten George W. Garret, sønnen av den først delens marshal. Unghelten hadde blitt marshal noen dager før og han nøle ikke! Han forfølger Dosamma gjennem den halve vesten.
Cirka en halv time senere har Docsammaen og kompisene flyktet og forlatt spøkelsesbygd "Afghanistown". Han gjemmer seg i en hule en mil fra sentrum. "Afghanistown" har - etter mange år av terror - bare få innbyggere og de er sultne og fattige. I bygden regjerer en ond gjeng av middelalderske skjeggete religiøse fanatikere. Helten vet derfor ikke hvordan han skal klare å fange Doc'en. Han spørre derfor hans geniale rådgiver, den afroamerikanske Condolizzity Jane, til råds. Med hjelpet av brødrene "Dalton" fra Tombstone og den veldig voldberedte Buffalo Blair Cody" ødelegger heltene hele spøkelsesbyen.

Skurken ettersøkt!

Nå står ikke lengre murstein oppå hverandre, og de søker gjennom ruinene uten å finne Docsamma. De reliøse fanatikerne ble nå brakt til fengsel Ford Guantanamo i Kansas, igjen med den fantastiske musikalske undermaling av Ennio Morricone. Onden bor i Ford Guantanamo i små jernbur og blir tvunget av unionssoldater til å male grønne trekanter. Med sine lydhøre bilder klarer Regissøren Moore å få tilskuerne til å skjønne rettferdighet av torturen med en gang.
Imens tilbringer Condolizzity Jane og den lille marshalen George W. tiden i en liten skog en romantisk natt ved bålet. I bakgrunnen toner en munnspill en monoton Melodi. Analog til den første delen av filmens tre deler, slutter her. Mange spørsmål ble ubesvart og erkeskurken Docsamma Bin Ladiday ble (for tiden) ikke funnet.

Resepsjon av den annen delen[rediger]

Selv om publikumet (spesielt i sammenligning med den første delen IRAKTOWN) viste mindre interesse, kritikerne var begeistrete. Kritikkpunkten av den første delen forsvant og isteden blitt det virak: Hvis skurkene er presentert "ond nok", extreme former av vold rettferdiggjøres. Hvorfor skulle en ikke fullstendig ødelegge en bygd? Den åpne slutten var i alle fall et signal om at en fortsettelse skulle komme.

Film.png
THE RETURN OF THE KIDDIE
[rediger]

De lovløse skurkene: Malkovich som "Saddam the Kid" nederst 3.f.h. - på toppen venstre Jean Reno som Docsamma Bin Ladyday.
George W. Garret rider til Afghanistown - én av de berømte landskapsopptaker fra den tredje filmen.

Igjen står den tredje delen selvstendig fra de to første. Handlingen ligner mer den første enn den andere delen. Helten er igjen George W. Garret jr. og Saddam the Kid regjerer fremdeles Iraktown, Or og filmen begynner med en morsom scene: Brødrene Dalton krangler med Marshalen ved et bål om smien i Iraktown produserer igjen farlige våpen. Marshalen og hans kjempedumme partner Buffalo Blair tror at det er fare på ferde, at smien er igjen en fare for hele vesten og at "Saddamen" planlegge å produsere nye gasspistoler. Brødrene Dalton tror det ikke og vil ikke ta del i den nye felttog mot Saddam. Og når Marshalen forteller at også Docsamma Bin Ladyday gjemmer seg nå iIraktown. Derfor tror Daltoene ingenting lengre og drar seg tilbake til fra resten av handlingen. Tre av de fire Daltoenen står forresten etterpå i resten av filmen bare på verandaen av enken Europa.
I den neste scenen rider marshalen, hans skjødehund Buffalo Blair og den minste av brødrene José María Dalton, som George W.'en og Buffaloen har overtalt å bli med, inn i den fredelige Iraktown. det er ikke mye motstand, men ikke desto mindre bruker de noen uker å finne Saddam the Kid i et hull under jorden. Fredsdommeren kommer til Iraktown og han gjøre kål på skurken. En galge ble reist midt i bygden og Saddam' ble henget med den maleriske solnedgangen i bakgrunnen. Deretter følger en fase i filmen når mange hestepostvogner blir overfallt og snikskyttere dreper noen hjelpesheriffer. Samtidig ble mange uskyldige skutt.
I mellomtida Docsamma Bin Ladyday har flyktet til dama Persia. Men når Marshal George W. Garret finner ut hvor Docsamma'en gjemmer seg, ble han plutselig og overraskende avløst av den nesten ukjente nye marshalen "Barack Earp". I resten av filmen tropper Garret ikke opp. Den nye marshalen befaler uten begrunnelse at troppene sine trekker seg tilbake fra Afghanistown og fra Iraktown. Begge bygdene ble forlatt og den overlevende befolkningen er presentert i hurtig kino, hvordan de bygger opp bygdene igjen. I den sensasjonelle sluttscenen sitter Barack'n og Daltoene på veranda hos enken Europa og de gir hverandre sosialistiske søskenkyss. Høyre, venstre, midte - og han sier de berømte ordene "Ick bin ein Europäer! (jeg er en europeer!)".
Etter den tjue minutter rulletekst ser tilskueren huset av enken om natta, bare to vinduer er opplyst. En kort dialog begynner:

Slutten: Bare hos Silvio og hos Barack finnes det lyset.
"Sivlio?"
"Ja, Barack?"
"Tror du at vi har klart å forvise det onde ut av verden?"
"Ja, det tror jeg, Barack, sov vel!"
"Natti natti, Silvio.
"Natti, Barack.

Resepsjon av den tredje delen[rediger]

Den tredje delen går mye videre enn de første to med framstillingen av vold og horror. Men den dekonstruktivistiske ansats av slutten fant udelt positive ekko i den internasjonale presse. Til sist ble trilogien også anerkjennet av Hollywoods film academy og den tredje delen fikk 2009 Oscar'n som beste film. Samtidig fikk filmen fire Oscars til: Dreieboken av Michael Moore, den beste hovedrollen (Will Smith som Marshal Barack Earp), den beste kvinnelige birollen (Monica Lewinski som Persia) og til sist også Ennio Morricone for filmmusikken. Sammenlagt fem statuetter fikk filmen, én mer enn klassikeren "High Noon" med Gary Cooper.

Filmhistoriske fakter[rediger]

Pausen: Tre skuspiller i saloonen "Baghdad" i "Iraktown".

Filmhistorisk markerer trilogien vendepunktet i internasjonale film: Forskjellige kritiker analyserte handlingen og mange interpretasjoner finnes til i dag. Her en utvalg av kommentarer:

  • En saga om frihet med melodramatiske og sentimentale aksenter i fritt historisk interpretasjon og simplifikasjon av begivenheter. I den utrolige fremstillingen av massescener og kamper gir filmen en inntrykk av den revolusjonære frihetkampen. Tross de dramaturgiske svekkelser og sosialhistoriske simplifikasjoner åpenbarer handlingen nyhetens interesse, for eksempel de homoerotiske resonanser av en fabel. (fra: Aftenposten, Oslo)
  • I gröteskä stilisäringa af figyrörnär og sküplässer avslörer balansor av skräkken som labil könstrükt. Konsekvänsen är: hälten klarär inte at vinne. (fra: Dagens Nyheter, Stöckholm)
  • In 1992, the film was deemed "culturally, historically, or aesthetically significant" by the Library of Congress and selected for preservation in the United States National Film Registry. In October and November 2004 the movie was shown at the London Film Festival by the British Film Institute. Michael Moore in his taut direction catches the spirit of war with fine realism, and the futile advance of the Western is exciting. He draws excellent performances, too, right down the line. (fra: Washington Post, Washington)

Trivia[rediger]

Filmearbeidene i Oregon: Her campen av statistene av den første delen Iraktown.
  • I den første delen bruker Saddam the Kid en apple iphone å ringe opp mora sin - men iphonen kom først i 2007.
  • For explosjonen ved begynnelse av den andre delen av filmen brukte de en ekte hestvogn av typen Wells Fargoing 767, som kjørte inn i kirka med toppfarten. To stuntmenn ble skadet og måtte til sykehuset til Denver.
  • Den lille bikkjen som tisser i åpningsscenen av den andere delen ved saloonen, er bikkjen fra Michael Moores ekskone Vanessa Moore-MacPherson.
  • De tre bygdene Tombstone, Affganistown og Iraktown har blitt ombyggd til en fritidspark i 2009: I Afghanistown for eksempel kan du hver morgen akkurat kl. 11:09 ser, hvordan en hestevogn sprenger to bygninger. Om kvelden kan du besøke saloonen Baghdad, hvor den ekte Bette Midler synger sine hits.
  • Jean Reno som Docsamma Bin Ladiday spiller i den første delen på Garrets side; i scenen med skytting hos OK Kuwell kan han sees til høyre for den lille palomino-ponyen.
  • Hullen i Iraktown hvor Saddam the Kid gjemmer seg, er blitt gravd med en Caterpillar Beltekjøretøy 345 og har blit delfinansert av den Europeiske Union.

Rykter[rediger]

Hverken regissøren eller produsenten har fortalt om det kommer flere deler av epossen i framtida. Noen rykter i Hollywood har gått på omgang, at filmindustrien planlegge flere deler:

  1. George Garret og Høvding Mandeløye (Jackie Chan): Marshalen drar til det nordelige reservatet av indianerætten av koeranesere. Garret skyter hundrevis koreanesere og rir i sluttscenen inn i solnedgangen.
  2. George Garret og Chamenei James (Jack Nicholson): Marshalen rir med mye kavaleri til ørkebygden Tombheran og skyter hundrevis av innbyggere og rider i sluttscenen inn i solnedgangen.
  3. George Garret og General José Maria Hasan Rodríguez Lopez de Albashir y Alhambra (Morgan Freeman): Marshalen i den mexikansk bygd Sudánjuána. Først tequilafesten, deretter siesta'en, deretter skyter han hundrevis mexikanske bønder og til slutt rider han selvfølgelig i sluttscenen inn i solnedgangen.