Jekkestroppen

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Jekkestroppen
Jekkestroppen
Vitenskapelig(e)
navn:
Angustus funis
Norsk(e) navn: Jekkestropp, lastestropp
strammestropp
Hører til: stropper,
tau,
hyssing

Jekkestroppen[rediger]

(Angustus funis) også kalt strammestroppen eller lastestroppen, kom inn i norsk fauna fra Argentina på 60-tallet. De finnes i et utall farger fra selvlysende gul til kjedelig blå/brun, og eldre eksemplarer av arten kan være gråaktige. Hunnen blir sjelden mer enn en halv meter lang, og gjenkjennes lett på den såkalte ”jekken”, et organ som uten tvil har med forplantning å gjøre, og som også har bidratt til å gi arten sitt navn. Hannen derimot kan bli opptil 7 meter lang, men er selvfølgelig uten selve jekkeanordningen. Begge kjønn har en kroklignende avslutning på bakparten.

Habitat[rediger]

Jekkestroppen har gjort sitt beste for å tilpasse seg vår urbane verden, og er kjent for å lage reir i små hulrom på for eksempel lastebiler. Her ligger både hanner og hunner og passer på eventuelle avkom, ofte kan det være mange par i samme reir. Jekkestroppen er et trekkdyr, og eksemplarer fra Oslo blir ofte sett så langt nord som i Kirkenes. Man kjenner tilfeller der norske jekkestropper har vært observert så langt syd som i sør-Spania. I enkelte bestander kan en hann eller en hunn plutselig forlate flokken for aldri mer å komme tilbake, en antar at dette har noe med formeringsprosessen å gjøre. Hit til det kalde nord er det kjent at det har kommet avhoppende jekkestropper både fra Japan, Kina og fjernere land.

Fuktige jekkestropper vinterstid

Formering[rediger]

Jekkestroppen er paringsdyktig hele året,selv om aktivitetsnivået kan være noe lavere på vinteren. Det er i paringsfasen vi ofte ser jekkestroppen. Jekkestropphannen er kjent for å hekte tak med den kroklignende bakparten og kaste seg rundt nesten hva som helst, dette er som regel nok til at hunnen hekter seg tak på den andre siden og strammer den såkalte jekken. I spesielle tilfeller der det ikke er noe annet å få feste i hender det at hann og hunn hekter seg i hverandre i begge ender. Når de ikke parer seg kan de ofte ligge adskilt, og hannen kveiler seg ofte opp.

Halvdvale[rediger]

Jekkestropper ligger i en form for vinterdvale, men kan finne på å ta i et tak selv på de kaldeste dagene. Hvis jekkestroppen blir fuktig i pelsen i kaldt vær kan den bli stiv som is, og paring er umulig. Da kan det skje at den finner seg et lunt sted å ligge, gjerne sammen med mange andre jekkestropper, både hanner og hunner om hverandre. Slike jekkestroppbol har ofte blitt observert i store lagerhaller, terminaler og lignende. Når de er tørre kveiler hannene seg opp og kan ligge i lengre tid til de finner seg noe nytt å kaste seg rundt. Hunnene befinner seg da som regel rett i nærheten.

Stolte lastebileiere med kjæledyrene sine

Mystisk[rediger]

Det er foreløpig flere mysterier rundt jekkestroppens liv og levnet, forskning på bestander over tid har vist at selv om jekkestroppene parer seg til stadighet er tendensen stor for at det blir færre individer i hver bestand istedenfor flere. Mange lastebileiere holder jekkestropper som kjæledyr, men ser seg stadig nødt til å kjøpe nyfangede jekkestropper for å holde bestanden oppe. Foreløpig har det ikke vært mulig å observere at jekkestroppen har fått avkom i fangenskap selv om det er hevet over tvil at den får det. I enkelte bestander varierer størrelsen så mye at man må kunne si seg sikker på at de minste er barn. De mangelfulle observasjonene kan være et resultat av at jekkestroppen er like sky under svangerskap og fødsel som den er frivol under selve akten.

Den lille spennremmen

Nære slekninger[rediger]

Jekkestroppen er i slekt med tau, rep, hyssing og snøre. Den nærmeste slektningen er den lille spennremmen, Angustus funis parvus,som allikevel har vesentlige forskjeller fra jekkestroppen. Den lille spennremmen er nemlig tvekjønnet, og der hunnjekkestroppen har den såkalte jekken har den lille spennremmen bare en liten spenne. Hekkeområder og oppførsel er ellers svært likt jekkestroppens, og det finnes mange eksempler på at de deler reir.

Livsløp[rediger]

Jekkestroppene har et levetid som varierer med antall paringer og hva de kaster seg rundt. Hvis de finner det for godt å kaste seg rundt skarpe gjenstander kan hannene komme til å ryke tvers av. Dette er ikke dødelig, men jo kortere en hann er jo færre ting kan den kaste seg rundt eller over. Man kan ofte se jekkestropphanner som kaster seg over for store lass og strekker seg forgjeves etter en hunn. En jekkestropphann er stort sett i drift til den blir for kort. Da trekker den seg tilbake til en stille krok og kan ligge for seg selv i årevis før den blir kassert. Hunnene får i klimakteriet stort sett problemer med den såkalte jekken, og havner i den samme kroken den dagen de er ute av stand til å stramme en jekkestropphann.