Kajakk

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

Kajakk, kajak, kaiak, qayaq, lang og smal båt av Grønnlandsk opprinnelse. Tidligere bygget av lange seltarmer, nå brukes for det meste plastik, glassfiber og karbon. Plastik er det dårligste for det er billig og ser kjipt ut, karbon er det beste for det er lettest og dyrest. Hvis du har kajak i karbon kan du se ned på alle de andre kajakkeierne. De har helt klart ikke peiling på hva som er bra.

Hvis du skal ut i en kajakk må du huske å ta med padleåre. Hvis du glemmer den blir du liggende å drive og da kan hva som helst skje med deg. Er du riktig uheldig driver du til havs og det skjer ingenting på en lang stund. Utsikten er grei nok og du får masse frisk luft, men du blir svært lei av å sitte der og du får ganske vondt i rumpa etterhvert. Det neste som skjer, og det kan ta mange dager, er at du og kajakken din blir knust til pinneved mot et skjær i skjærgården.

Det er faktisk en mengde ting du må huske på når du skal ut i kajakk. For at dette ikke skal bli en endeløs oppramsing av nødvendige ting du må huske på, finner du i stedet en liste over nødvendig utstyr ved padling av kajakk nedenfor:

Åre Dyppes i vannet på hver side av kajakken. Viktig at det skjer annenhver gang. Dette er en erstatning for motor og kajakken går fremover. En dyr åre går fortere enn en billig. Prisen på årer er omvendt proporsjonal med vekten.

Redningsvest Gjør at du snurrer opp igjen hvis du velter. Eskimoene var eksperter på det de kalte rulle. Hemmeligheten var en redningsvest fra Helly Hansen med ekstrem oppdrift. Veltet de kom de opp igjen automatisk, selv om de hadde reist ut uten åre.

Spruttrekk Trekkes rundt kroppen og over kajakkhullet du sitter i. Det er ofte flere kajakkhull, men bare ett som du sitter i. Hvis du synes det er vanskelig å finne riktig hull kan du begynne å lete på midten av kajakken. Spruttrekket hindrer at det spruter på deg hvis du må tisse. Det er nemlig ikke noe do i en kajakk og alle kroppslige avfallsstoffer samles i bunnen av båten. Sputtrekket skjermer også for vond lukt.

Hjulvisp Brukes i nødsituasjoner der åren ikke går fort nok. Stikk hjulvispen i vannet bak kajakken og visp det du er god for. Du kan fort komme ut av vanskelige situasjoner med denne teknikken.

Manuell liten visp Brukes til kakao. Når man har padlet langt og lenge hender det ofte at det oppstår et sug etter kakao. Bland varmt vann og kakaopulver og visp dette sammen til en passende konsistens. Hvis du vil ha krem, bør du ikke vispe etter at kremen er tilsatt. Gjør du det, vil du oppleve at kremen blander seg med kakaoen og drikken mister sitt eksklusive preg.


Kajakkpadlernes hemmelige rangordning[rediger]

Det beste med å padle kajakk, er at du blir en tøffing og en friskus. Alle ser opp til deg og du kan se ned på alle andre. Bortsett fra andre padlere. Hvis du skal bli istand til å se ned på andre padlere må du først og fremst gå på kurs. Da får du et vått kort som du kan ha i lomma. Ikke ha det i baklomma, da det er irriterende og kan i mange tilfeller føre til blærekatarr. Kortet har også positive fordeler, da det altså fører til rang blant andre padlere.

5 stjerners vått kort. Den største rangen du og morddi kan få på bakgrunn av kortet ditt er hvis du har 5 stjerner. Det betyr at du har gått på mange kurs og kan lære opp andre i åredypping og visping.

Rulle Skal du få større rang en 5 stjerners kort, må du kunne rulle. Få en du kjenner til å rope "Rull rundt!" og øv til det sitter. Et godt tegn er at du får en godbit, da har du gjort det riktig.

Delta på nettforum Jo mer sludder og vås du greier å skrive på nettet, jo høyere rang får du. Delta i så mange diskusjoner som mulig og skriv slik at alle forstår at du har greie på det.

Fancy utstyr Dyrt og fargesprakende utstyr gir høy rang. Det viser at du er en god padler og at du vet hva du driver med. Du kan ikke oppnå høyeste rang uten at du har brukt minst 75.000,- kroner på utstyr. Hjulvisp fra Eva Trio er å anbefale, da denne har et helt rått design.


Kamera.jpg Stop hand.png Denne artikkelen trenger bilder Stop hand.png
Du kan hjelpe til ved å laste opp et bilde og redigere artikkelen.

Hvis ikke vil Wikipedianere tro at artikkelen er fra Wikipedia!


Kajakkens opprinnelse[rediger]

I begynnelsen spiste eskimoer bare is. Det er derfor de er så nært knyttet til Diplom-is. Men det var klart de hadde lyst på fisk, de hadde noe helt vanvittig lyst på fisk. Ååååå... tenkte de, hvis vi bare hadde hatt noen fisk.... Mmmmmmmmmm fisk, kanskje stekt makrell med nypoteter og nykål. Også drømte de om tyttebærsyltetøy. Makrell med tyttebærsyltetøy, det var det beste de visste, trodde de, for de hadde jo ikke smakt makrell ennå, det må vi huske på. Den vise eskimoen Kamiqut drømte engang om makrell med sjokoladesaus. Han fortalte alle de andre eskimoene hvordan han hadde knasket i seg makrellen og plutselig hadde det kommet en pokemon og sprutet sjokoladesaus på. Hvordan smakte det? Hvordan smakte det? spurte de andre eskimoene. Det vet jeg ikke sa Kamiqut, for da våknet jeg. (Det skjer jo alltid når man drømmer) Alle eskimoene så med misunnelse på alle selene som svømte rundt og fanget fisker, både makreller og torsker. Selene var skikkelig ego og ville ikke dele med eskimoene. Ikke en eneste liten torskelever ville de dele. Ego! Ego! ropte eskimoene fra land. Men det hjalp ikke. Selene var like ego uansett hvor høyt de ropte.

Så en dag var det en smart eskimo som ville bygge en sel. For han tenkte at hvis han først klarte å bygge en sel, så ville selen fange fisken og han kunne hente fisken ut av buken på selen. Han ville jo binde et langt tau rundt halsen på selen så han var sikker på å få tak i den når den hadde fanget makrell. Som sagt så gjort. Selen ble bygget ved å bruke noen gamle stag som de hadde liggende og så trakk de seltarmer fra sjøldaua sel på utsiden av staga. Det ble jo ikke noe særlig likt, men de brydde de seg ikke om. Selen ble sjøsatt og fløt som en dupp. Men det var også alt som hendte. Ikke en døyt mer. Selen svømte ikke rundt og fanget makrell slik vanlig sel skulle gjøre. Samme hvor mye eskimoene ropte og skrek og bar seg, skjedde det ingenting mer.

Selen ble liggende i fjæra og råtne i flere år før den unge, håpefulle eskimoen Raymond, fant ut at han skulle skjære et hull i toppen av den og bruke hjulvispen til mormora si for å bruke den som badeleke. Det var en fin sommer og golfstrømmen var for tiden litt ute av kurs. En ny liten og varm polostrøm skar opp langs vestkysten av grønland og gjorde at det plutselig var 25 grader i vannet. Badingen var veldig moro og det var moro å vispe rundt i den kunstige selen. Plutselig veltet selen fordi Raymond vispet litt hardt på den ene siden. Da han i et brøkdels sekund (tiden det tok før han vippet rundt og var oppe igjen) lå opp-ned, så han massevis av makreller som lå og vaket. De var dorske og late fordi det var så varmt i vannet. Han grep tak i den første og beste han så, med den høyre hånda si og så satt han hjulvispen i munnen og grep tak i den andre og nest beste han så, med den venstre hånda. Da han var på rett kjøl igjen holdt han makrellene høyt over hodet og ropte: "Koiaq, koiaq!" Eller makrell, makrell som det betyr på norsk. Dette førte til at alle eskimoer tok noen gamle stag de hadde liggende og bygget seg kunstige seler av noen tarmer fra sjøldaua sel som de fant rundt om kring. De kalte farkosten for Kaiak, eller qayaq etter at Raymond hadde skreket så stygt. Kaiak eller qayaq betyr nemlig lang båt som drives frem med en tobladet åre. Og dermed tok det ikke lang tid før åren var oppfunnet heller.