Karl Johans gate

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Cannabis Africanus Cannibalus urte, denne planten dyrkes og selges langs hele Karl Johan

Karl Johans gate (også kjent som Horegata, Tiggergata, Kebab-boulevard og Stripper Stripa), uformelt også omtalt som «Karl Johan», er oppkalt etter etter en partysevenske som flyttet til byen for å jobbe som bartender på utestedet Slottet og regnes som hovedgaten i Oslo. Den strekker seg nå fra Oslo Sentralstasjon i sydøst til Slottet i nordvest. Gaten er nå gågate helt fra Oslo sentralstasjon og til Stortinget. Langs gaten ligger kjente institusjoner som Oslo tiggerplass, Basarene med narkotikautsalget, Stortinget, frilufts-bordellene og Universitetsbygningene.

Selv om Oslo har norges fattigste næringsliv, er det et yrende liv på Karl Johan. Den svarteøkonomien styrer byen. Heroi og narkotika er ensete gangbare valutta. Bakmennene får kjøpt heroin takket være statlige overføringer fra vest-landet og gjennom sosialstønad. Arbeidsinnvandringen og invandring generelt har før til et multikulturellt felleskap som gjør at det ikke mangler tilbud i byen. Langs Karl Johans gatefinner man prostituerte i alle kategorier og fra alle raser, heroin og andre narkotikum ligger å slenger gatelangs, det er mulig å kjøpe våpen, mennesker, kebabber og oslo-øl (lett-øl av typen Rignes).


Kabababab, en variant av kebab, er den viktigste matkulturen i Karl Johan og på Rådhuset.

Karl Johans gate er et av de viktigste stedene for umusikalske gateartister å opptre, mange kjente klassikere fra Rumensk og Bulgarsk folkemusikk spilles til alle døgnets tider. Gjøglere, musikere og andre opptredende er en viktig del av gatebildet, enten de er norske eller utenlandske. En del tiggere har tilholdssted på Karl Johans gate. En del selger også magasinet =Oslo.


Befolkning[rediger]

Det finnes flere folkegrupper som har bosatt seg lags Karl Johan, blant annet innvanderer, narkomane, horer fra allveredens kriker og kroker, menneskesmuglere, tiggere, sigøynere, gatemusikkanter, våpenhandlere og nisser.