Lommelykt

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

"Å lykte er en ting, å kunne lykte i lommen er sågar noe helt annet."

~Jonas Lie om Lommelykting


En lommelykt fra latin: Lyctus Lommus, (Spynorsk ljosslengjarrøyr) er en liten lykt designet for å lyse opp, anbrakt i lommer på bukser, jakker og andre klesplagg med oppbevaringsrom. Oppfinneren av lommelykten, Egil Lyktestad, fikk i 1911 et problem da lyset i rommet han arbeidet i slukket på grunn av et strømbrudd, og fyrstikkene lå i lommen på jakken hans som hang på veggen.

Uten lys fant ikke Lyktestad fyrstikkene slik at han kunne tenne midlertidige stearinlys, og slik ble ideen om en lykt til å lyse opp lommer født.

De første prototypene[rediger]

Lyktestad startet det møysommelige arbeidet med å lage prototypen til lommelykten dagen etter. Hans første prototype bestod av en glasskuppel med et stearinlys innvendig som var lite nok til å kunne stikkes ned i lommer. Problemet med denne prototypen var at man trengte fyrstikker for å tenne stearinlyset, noe Lyktestad hadde erfart kunne bli et problem om det var mørkt rundt deg - og her ender historien om første prototype.

Andre prototype fortsatte ned samme sti, men med en litt annen måte å angripe problemet med mangel på fyrstikker. Lyktestad fant ut at om hver lommelykt ble utstyrt med en fyrstikkeske ble problemet eliminert - trodde han.

Lyktestad døde den 14. oktober 1911, under en høststorm som førte til strømbrudd. På grunn av strømbruddet fikk Lykkestad bruk for lommelykten, som dessverre lå i lommen på frakken hans. Lyktestad måtte dermed lete etter fyrstikker for å finne frakken med lommelykten, og i jakten på fyrstikkene falt Lyktestad ned trappen fra andre etasje og ble funnet dagen etter med brukket nakke, uten fyrstikker.

Lykkestad.jpg

Morsom tegning av Hr.Lyktestad i sin beste tid som oppfinner, tegnet av hans sønn ca. år 1909.

Den moderne lommelykten[rediger]

Den moderne lommelykten ble oppfunnet av Bjarne Pedosen i 1928. Hans prototype hadde mange nyttige funksjoner som automatisk på skruing ved mørke, tissemannvarmer og den kunne gi en blowjob i all offentlighet uten at noen merket det. Nyere versjoner av prototypen hans hadde også lommetennisfunksjon.
Lommelykter drevet av lys

Bjarne Pedosen stoppet utviklingen av lommelykten i 1932 da en defekt på en lommelykt førte til at lommene på buksen hans tok fyr slik at han ikke hadde noen lommer å lyse opp lenger. Dette førte også til at hans reproduktive evner avtok.

Det ble en meget laber periode utviklingsmessig, inntil 1996, da USB (Universal Serial Bus) og MemoryStick (permanent lagringsenhet) ble implementert i lommelykten.

Dagens lommelykter har disse innebygd, dvs. at lyset kan lagres, overføres til andre enheter, skrives ut osv. Det lagrede lyset har mange nye bruksområder. Med en vanlig PC, (Personal Computer) finnes det idag programvare tilgjengelig som kan spille av lyset som er tatt opp med en lommelykt som har disse nye fasiliteter innebygd. Med for eksempel en laptop kan lys som er lagret på hard-disken spilles av i en mørk potetkjeller eller lignende. Lyset kan også sendes pr. e-post eller SMS.

Lommelykten og samfunnet[rediger]

Det hersker liten tvil om at dagens lommelykt har endret samfunnet. Dette kan gjenspeiles utifra både bruksmåte og vår generelle synsevne. Hvis vi går tilstrekkelig bakover i tid, ser vi at våre forfedre ikke hadde disse goder. Dette kan bevises utifra tidligere funn som viser at ilden var det mest hensiktsmessige opplysningsmedium i disse dager. Denne form for lyskilde var lite transportabel, da dette kunne føre til alvorlige forbrenninger, da spesielt hvis dette var anbrakt i fortidsmenneskets lommer. Det finnes forøvrig ingen beviser på at denne metode har vært benyttet.

Imidlertid, i Skåne i Sverige har det vært gjort et funn datert til omkring 1200 f.kr. (C14 datering) av et forbrent klesplagg. Dette plagget hadde rester av trekull i en lomme. Det strides om hvorvidt dette kunne ha vært et forsøk på transport av en lyskilde i form av brennende kull i en lomme. Grunnen til at plagget ikke vart funnet sammen med personen kan være at vedkommende hadde vrengt av seg dette og kastet seg i sjøen ved Skåne.

Dagens samfunn er bygget på det faktum, at lommelykten er en del av samfunnet. Hvis ikke det var tilfelle, så hadde samfunnet sannsynligvis fortsatt eksistert, men ikke lommelykten.

Teknologi[rediger]

Dagens lommelykter har som tidligere nevnt MemoryStick eller Flash minne, USB (Universal Serial Bus),samt Lithium Battery og innebygget CCD (Charge Coupled Device) kamera, LCD (Liqiud Crystal Display), APF (Automatic Planet Finder), og LD (Lommytennis Device) som standard.

Videre er også den lys emitterende kilden skiftet ut fra fortidens bål, til dagens moderne høyeffekive turbin parafinbrennere, samt de tradisjonelle LED's. (Light Emmitting Diode)

Det skal også sies at det pågår forskning med en oppfinnelse som en lite kjent oppfinner ved navn Thomas Alva Edison (født 1887, død 1931, USA) puslet med tidligere. Denne oppfinnelsen er basert på at glødende metall (Wolfram) er anbrakt i en luft-tom eller ikke brennbar gass i en glasskolbe. Dette tilføres så en elektrisk strøm slik at metalltråden vil begynne å gløde, eller lyse. Eksperter på området er meget skeptisk om dette lar seg gjøre. Imidlertid, hvis dette lar seg gjøre, står man her overfor en oppfinnelse som vil bli benevnt som glødelampe, eller lyspære.

Ellers er det stort sett høyeffektive LED som tidligere nevnt, benyttet. Dette er forøvrig en gammel oppfinnelse (1875 - Patrice Diffolosau, Paris).

Den moderne lommelykten med standard tilbehør

Sikkerhet[rediger]

I motsetning til de parafindrevne lommelyktene med innebygget tank, så har LED, og muligens også framtidens glødende metalltråd-lommelykter en innretning som kalles batterier. Et batteri består av en dunk som inneholder svært sterke kjemikalier. Faremomentet med disse er at hvis den skulle begynne å lekke, vil brukeren få sine reproduktive evner sterkt redusert hvis lommelykten anbringes der den skal være, dvs. i lommen. Lignende eller verre scenario kan skje ved parafin utgaven ved lekkasje eller brann.

Det verste som kan skje er eksplosjon, eller en såkalt total deformativ strukturell kollaps. Dette fører vanligvis til permanent tap av redskap for reproduktivitet.

Forøvrig stilles det i HMS krav (Helse Miljø og Sikkerhet), at lommer for oppbevaring av lommelykter er utført i glassfiberarmert polyester, eller hvis mulig, armert med et karbon-kompositt materiale som er CE godkjent og sertifisert iht til de internasjonale normene IEC/TC31, CLC/TC31 og CEN 305. I Norge gjelder også ATEX direktiv 94/9, kalt LOMME-EX og og den nasjonale lomme-normen NS EN 13463.

Reproduktive organ er forøvrig overvåket med et vell av sensorer som innbefatter automatisk gasslekkasje alarm, flammedetektorer og temperatursensorer som rapporterer direkte til en sentral server i det aktuelle HMS område.

Disse intime sensitive data er sikret på en slik måte at de under noen omstendighet ikke skal kunne misbrukes, men skal kunne brukes fritt som allmenn informasjon for enhver som er interessert.

Ved brann eller eksplosjon i lommen, blir AMK, Politi, brannvesen og HRS (Hoved rednings-sentralen) varslet direkte.

Hvis en lommelykt er anbrakt i et fly, er den oppbevart i et lukket rom, samt 2 sikkerhetsvakter sammen med lykten. I ekstreme situasjoner kan en av sikkerhetsvaktene ta i bruk lommelykten, dvs. slå den på slik at den lyser, hvis det er veldig mørkt i det rommet hvor lommelyktene oppbevares. I en nødssituasjon er det imidlertid svært lite vaktene kan gjøre, bortsett fra å håpe på det beste.

Det er en stor utfordring å implementere dagens lommelykt med dagens krav angående sikkerhet.

Utvikling og forskning[rediger]

World LommyLight Foundation (WLLF) har nylig satt igang forskning angående metoder for å nyttiggjøre seg av lyset, eller effekten av lyset i en lommelykt, samt fravær av dette lyset. En prototype er utviklet med det formålet at lyset kan inverteres, slik at lyset kan motvirke sin eksistens. Albert Einsteins relativitetsteorier forutsa nemlig dette. Matematiske modeller er kartlagt, og med dette som grunnlag har forskere ved CERN, Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire (European Council for Nuclear Research) i Sveits foretatt målinger som ga svært positive resultater.

Lommylight Deviation Test cern.jpg

Lommylight Deviation Light Test Site Facility, CERN Sveits.

Antilys

En satellitt som heter LDLSAT (Lommylight Deviation Light satellite, NASA) ble skutt opp 23. mars 2004 for å måle dette. Resultatene regnes som epokegjørende og diskusjonen pågår i garvede forskningsmiljøer om oppdagelsen av det såkalte antilys. En foreløpig analyse går nemlig ut på at dette antilyset virker motsatt i den bilineare foton partikkel som trengs for å opprettholde et antifoton. Dette fører så til et fravær av fotonet, som da vil måtte erstattes av et elektron-positron-par. Antifotonet vil i dette tilfellet danne et invertert partikkel-antipartikkel-par.

Et slikt lys vil motvirke det eksisterende lys, slik at dette kan ses på som "sort lys". Dette ble utprøvet i praksis, og resultatene viser en dempning av lyset med en virkningsgrad inntil 97.56 %.

Bruksområde

Dette antilyset kan få uante bruksområder, for eksempel ved å antibelyse et objekt, vil dette objektet bli mørkt, eller usynlig. Det unike i denne sammenheng er at en lyskilde som for eksempel Månen, kan reguleres.

Hvis dette antilyset brukes i en enda større målestokk, så kan faktisk effekten av innkommende stråling fra Solen som Jorden mottar reguleres. Dette vil løse alle problemer med Jordens temperatur regulering, da man i disse tider har merket økt temperatur på grunn av økende CO2 konsentrasjon i atmosfæren. Se artikkelen drivhuseffekt, som gir en viss forklaring på dette fenomenet.

Det er helt klart at hvis dette skal utnyttes i praksis, så må det veldige energimengder til. Derfor ser man for seg at dette består av en lommelykt-lignende sak som har en Plutonium Divertisialising Core Module (PDCM) som drivkilde.

Et tilleggsforsøk viste at ved å slå av lommelykten, så oppnådde man at lyset fra lykten ble totalt fraværende. Dette var forøvrig ingen stor overraskelse, og var som forventet. Ved denne metode opphørte lyset å eksistere 100% fra lyskilden, dvs. 100% virkningsgrad. Dette kan på ingen måte sammenlignes med antilys, da man ikke kan skape mørke, eller regulere foton utstrålingen fra en ekstern lyskilde. Likevel ga dette forsøket verdifulle aspekter vedrørende fenomenet lys, kontra ikke lys.

Diskusjoner i forskningsrekker pågår om hvorvidt dette antilyset likevel har noen praktisk nytteverdi, samt hvordan nyttiggjøre seg av verdien dette produktet kan ha. Nytteverdien viser seg først når nytten av verdien er benyttet på en slik måte at den gir verdifull nytteverdi. Det er slik at unyttige ting kan bli meget nyttige, hvis man nyttiggjør seg av dem på meget nyttige og verdifulle måter. Det som er nytt i denne sammenheng, er hvordan nyttiggjøre seg av det nyoppdagede antilys. Spørsmålet stilles således i et helt nytt lys.

I henhold til World LommyLight Foundation (WLLF) avsettes det midler i størrelsesorden $1200,000 årlig til videre forskning.

Fremtiden[rediger]

Det som er helt klart er at fremtiden er alltid foran fortiden. Hvis man ser på den vanlige mannen i gata så er det også klart at han ikke vil gå rundt å regulere Solen, ei heller Månen med en antilys-lommelykt. Disse oppgavene vil man tildele kompetente folk som normalt ikke er i gata, men som befinner seg i sjiktet innen vitenskap.

Men for den vanlige mannen, eller sågar kona, eller barna til den vanlige mannen og/eller kona, i gata, er den vanlige lommelyktens fremtid lysende. Dette, fordi det fortsatt er behov for lys i fremtiden. Fortiden har allerede vært belyst, så mer lys der vil bare skape rot i historien.

Om fremtiden er lys eller mørk, vil lommelykten fortsatt være et godt redskap for den vanlige mannen, eller sågar kona, eller barna til den vanlige mannen eller kona, samt de mørkredde barna i bakgatene, svaksynte som ikke kan gå på gata, folk som er redde for gater, bakgater og spøkelser, redd for å gå seg vill i mørket, hente ved, hente posten, gå på do hvis strømmen er borte, lete etter sko, strømper, tobakk, finne bilnøklene, reparere plenklipper, hagesaks, skifte startsnor på påhengsmotoren, hente poteter i potetkjelleren, samt hente vin i vinkjelleren, finne den hersens paraplyen på kottet, eller rett og slett de som vil se seg rundt i diverse gater når det er mørkt.

Dette er innlysende behov som alltid vil være til stede hos et opplyst folk, i gata, enten gata er belyst eller ei, også i fremtiden.