Stavkirke

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

«Stav kirke»

- Fjortis som ikke har lært seg ordentlig norsk om stavkirker

«K - I - R - K - E»

- Irritert astronom

Stavkirker er menighetshusene til rettskrivingsfrelste. Kirken knyttes oftest til den utdøende religionen stavismen, som innebærer et fanatisk forhold til rettskriving og offentlige djevelutryddelser av fjortiser som ikke greier å stave ordet katt riktig. I stavkirkene kommer stavister sammen for kollektiv korrekturlesing, bokbrenninger av bøker som inneholder skrivefeil og for å høre på prekener mot det norske utdanningssystemet.

Borgund stavkirke, med sine 93 tak.

Historie[rediger]

Da stavismen utviklet seg som en moderne religion på midten av 1800-tallet, grunnlagt hovedsakelig av Josef Smitt i Haugesund, fant tilhengerne ut at de trengte steder der de kunne samles og nedskrive sine nøye korrekturleste fatwaer over forfattere som ikke visste forskjellen på ham og han. Selv om det i stor grad var astronomer som var å finne blant stavismens tilhengere, fantes det også en og annen snekker. Disse bygget i 1869 den første stavkirke et ukjent sted nord i Rogaland. Lokalbefolkningen reagerte sterkt på byggingen av stavkirken - nye religioner var lite velkomne i Norge på denne tiden (da som nå) - og stavkirken ble utsatt for massedemonstrasjoner hvor kasting av egg og plakater med grøsselige skrivefeil var typiske.

På begynnelsen av 1900-tallet fikk stavismen en gryende oppvåkning. Måldebattene raste som bare det, og stavistene fant det viktigst å stave enkle ord som limousin og apartheid riktig, i motsetning til enkelte som stavet dem "limmosin" og "apartaid". Det ble på denne tiden bygget enda flere stavkirker og over et større område enn de siste fire tiårene. Norsk Kirkebyggeroversikt melder at det mellom 1901 og 1930 ble bygget 932 stavkirker i fylkene fra Sør-Trøndelag og sørover.

Under 2. verdenskrig så nazistene med stor skepsis på stavistene. Flere titalls av dem ble deportert til fangeleirer i utlandet og stavkirkene ble ødelagt. Flere ble demontert og solgt i deler til Polen og Tsjekkoslovakia, der de ble brukt som opptenningsved. Nazistene viste absolutt ingen respekt for stavkirkene og rundt 100 av kirkene skal ha blitt tagget med feilstavede tyske ord, med fraser som: Ich hase joden. Dette var en populær aktivitet, og da nazistene i Norge arrangerte sitt eget OL i 1943 sto stavkirketagging oppført på programmet.

Da landet etter krigen skulle bygges opp, var det ingen som tenkte på stavkirkene. Etter demonteringene sto det omtrent to hundre stavkirker igjen i Norge. Samtlige kirker som var tagget ble sprengt bort fordi de skjemmet lokalmiljøet. Dette var særlig trenden i Agder-fylkene. Landsfader Gerhardsen sa på Stortinget i 1951 at stavkirkene ikke hadde noe i norsk natur å gjøre. Det ble derfor ikke bygget flere stavkirker etter krigen, og fram til i dag finnes det kun stavkirker som er over hundre år gamle. Rust og mose har ført til at det i dag bare er 28 stavkirker igjen i Norge.

På 80-tallet godkjente Kåre Willoch stavismen som egen religion. Dette hadde imidlertid ingenting å si for stavkirkene, da det fortsatt var byggeforbud i strandsonen og stavkirkene ikke tålte det røffe været i fjellet.

Arkitektur[rediger]

Fra et arkitektonisk ståsted er stavkirkene meget interessante. Aldri før i historien har et hus blitt bygget med opptil 93 forskjellige tak! UNESCO, FNs eget arkitekturutvalg, har gjentatte ganger erklært stavkirkebyggerne som genier, særlig John Olav Urne, en av de best kjente stavkirkearkitektene, og i 1979 ble Urnes stavkirke satt på UNESCOs verdensarvliste.

Stavkirkene ble bygget etter en spesiell matematisk formel, alt for komplisert til å bli lagt på nettet (den ville ganske sikkert krasjet hele verdensveven!), utarbeidet i 1872, inspirert av den aller første stavkirke.

Kort fortalt består en typisk stavkirke av et gulv, fire vegger og et sted mellom 19 og 78 tak. I ekstreme tilfeller kan antallet tak også overstige 78; det største kjente antallet tak på en stavkirke er 93 på Borgund stavkirke.