Taipingopprøret

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

Taipingopprøret som var kanskje en av de største utfordringene de største maktene møtte i Kina, var faktisk et produkt av deres egne medbrakte kultur. Taiping-bevegelsen hadde nemlig sin rot i kristendommen, og var en nyreligiøs vekkelsesbevegelse, som trodde at alle skulle eie alt fordi det var Guds produkter. Altså har det likhetstrekk med kommunismen.

Starten[rediger]

Taiping-opprøret ble startet av Hong Xiuquan som mente han var ”Jesu yngre bror” (- sitert av Hong selv), og slik skaffet han seg en stor ansamling tilbedere. Tilbederne kunne brukes til så mangt. Her: krigføring, opprørstyrker og maktanskaffelse. På mange måter kan han minne om enhver ”stor” europeisk diktator som for eksempel Hitler, Mussolini, Caesar, Napoleon, Robespierre og radarparet Lenin og Stalin og også Mao, Robert Mugabe, Idi Amin og en liten gutt som heter Klaus. Andre vi kan sammenlikne han med er Osama bin Laden, som også er leder for religiøse krigere og lillebrødre av bibelske/koranske fremtoninger. En mer tvilsom sammenligning er Johan Sverdrup, som jo ble litt småkorrupt på sine eldre dager. Nå var han ikke like revolusjonær som de andre, men så er det jo Norge vi snakker om også, da.

Fotografi fra Taipingopprøret. Bildet er tatt i Shanghai, og viser at det ikke bare var mennesker som fikk føle Hong's pekestokk rettet mot seg.

Hva[rediger]

Hong Xiuquan ville bekjempe det gamle Mandsjusamfunnet, som hans bevegelse så ned på. De okkuperte store områder i øst, og der innførte de sin lære og tankegang i et totalitært diktatorisk styre. Man forbød studier av Kon Fu Tse, opiumbruk, drikking og andre festligheter. Det er likevel all grunn til å tro at hans høyererankerende tropper festet og drakk nå og da. Det kjenner vi igjen fra andre diktatoriske toppstillinger som de til Osama bin Laden, Mao, Hitler, Mussolini, Caesar og så videre. Man innførte et hierarki med Gud på toppen, Hong som en god nummer to og så de andre toppmedlemmene etter hvor nær de var Gud. Så kom resten av folket, et godt stykke lenger ned på tabellen. Så kom dyra. Som de fleste autoritære oligarker begynte Hong og ”hans konger” å bli korrupte og tilegne seg flere goder og muligheter enn det de egentlig burde. Dette ble som i mange andre historiske tilfeller en grunn til undergang og interne opprør innad i opprørgruppen. Taiping-bevegelsen nøt stor fremgang i en lengre periode på 15 år.

Brev fra Hong Xiuquan til Gud. Håndskrevet selvsagt.

De dominerte 9 kinesiske provinser, og et kinesisk Shanghai, og en stund så det ut som om de kunne ta Beijing med i slengen. Men så kom det tunge stunder for lillebror Hong og vennene hans. Den kinesiske regjeringen stod lenge maktesløse ovenfor Lillebror Hong, men så kom en koalisjon (Kinas Storebror?) fra vest bestående av blant annet britiske, amerikanske, molvaniske, italienske, franske og tyske soldater. 3000 mann kommandert av Charles Gordon, greide å beskytte Beijing og slenge lillebror Hong tilbake der han hørte hjemme (på rommet sitt (i himmelen (han var død (han ble drept)))). Den kinesiske regjering fikk ikke bare europeisk støtte, men også lokal støtte fra adelen i Kina, og denne støtten var faktisk viktigere enn den Storebror og Charles Gordon gav.

Slutten[rediger]

Det som lå til grunne for disse dramatiske årene var faktisk imperialismen. Det passer bra fordi prosjektet handler om akkurat dette. Imperialismen førte med seg kristendommen, som var en grunn til opprøret, og det svekket også de gamle stillingene til den gamle kulturen i Kina. Den gamle kulturens svekkelse førte igjen til at samholdet innad i det store landet ble svakere, med store etniske motsetninger, lovløshet og misnøye og en nasjonal regjering uten kontroll som var opptatt met utenrikspolitikken. Men hva ble etterdønningene av dette oppvigleriet? Kommunistene i ettertidens Kina ble inspirert av Taiping-opprøret, og det ble et slags forbilde for Maos revolusjon i 1949. Også nasjonalistbevegelsen Kuomintang, som tapte Kina til kommunistene, og senere dannet republikken Taiwan, hadde sitt utspring i Taiping-bevegelsen